Jordmor praksis i Malawi

Siden jeg var ferdig med sykepleien har jeg hatt lyst til å ha et oppholdt i Afrika. Nå, som jordmorstudent dukket muligheten opp og jeg ville virkelig få til dette. Det var en del som skulle klaffe for å få det til. Jobben til mannen var vel den største utfordringen, men de ville ikke stå i veien for denne muligheten så han fikk permisjon. Veldig takknemlig for det. Det gikk også veldig fint å få permisjon for skolebarna. Lærerne var behjelpelige med at vi fikk følge pensumet de skulle gjennom disse ukene. 

 

Geir skulle da undervise og være sammen med barna mens jeg jobbet. 

 

Selv om jeg prøvde å forberede meg på hva som ventet og innstilte meg på å hoppe i det, så var det litt av en overgang fra hva vi er vant med. 

 

Vi erfarte raskt at ting tar tid og African time er noe vi bare må vende oss til. Enda vi trodde vi hadde alt i orden av tillatelser og papirer, brukte vi nesten en uke på å få alt i boks før vi kunne jobbe. Vi måtte også hilse på og møte halve fakultet og mange på sykehuset vi ikke ante hvem var. Hyggelig det da, tok bare litt langt tid for to som var veldig ivrige på å komme i gang med praksis. 

 

Vi var heldige og fikk være med i svangerskapsomsorgen før vi var klare for å jobbe på sykehuset. Mange kvinner på få jordmødre her. Kvinnene satt på rad og rekke, på trebenker, utenfor kontoret. De hadde en veldig uvant tilnærming for å finne ut hvor i svangerskapet kvinnen var. De målte f.eks magen, og utfra McDonalds teori fant de ut ca hva dette mage målet tilsvarte i svangerskaps uker. Så endret de termin utfra dette. Veldig merkelig for oss, men har det nå egentlig så mye å si. Barnet kommer når det er klart uansett det. Det positive var at de får utdelt vitaminer, folat og profylakse mot malaria. Det at det kostet litt å gå på disse konsultasjonene, samt at for veldig mange er det lang vei å gå, gjør nok at mange ikke kommer seg på kontroll. 

 

Endelig var vi klare for sykehuset. Noe vi har vært veldig spente på var jo om vi fikk veileder eller måtte klare oss mye alene. De forsikret oss om at det ville vi få. Første to dagene var observasjon. Vi kommer spente inn på Delivery suite, blir presentert for Violet som skal ha ansvaret for oss disse ukene. Hun viser seg å være en flott dame og en utrolig dyktig jordmor som er der det trengs på den avdelingen når det måtte trenges. Hun jobber fra 07:30-16:30 mandag til fredag. De fleste vakter er utrolig hektiske med lav bemanning. Det var veldig godt å få veileder fra Norge i 2 av ukene. Janne, som heldigvis har jobbet i Afrika før og vet litt hva det dreier seg om var så god å ha. Etter hun hadde reist var det godt å kunne sende mel og få gode råd samt å luftet litt frustrasjoner.

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive førsteinntrykket og hva jeg skal si om fødeavdelingen. For oss i Norge er det ikke til å tro. De har litt mer teknisk utstyr enn forventet. De har noen få dopplere, en ctg maskin vi finner i en pappeske, ultralyd apparat, men bortsett fra dette er det veldig sparsomt med utstyr. Det er hele tiden mangler og de går tomt for det meste. De er utrolig kreative og dyktige på å finne løsninger. Hjemme er vi bortskjemte, det skal vi være glade for, men samtidig kan vi bli litt flinkere til å tenke over hvor mye vi bruker. Etter en fødsel i Norge kaster vi en søplesekk med diverse vi har brukt. Etter en fødsel her nede er det en liten håndfull. Utrolig hvor fort vi tilpasser oss etter forholdene. Det tar ikke lange tiden før dette er helt greit, vi har blitt utrolig kreative og aksepterer å jobbe som vi gjør her. En gjenganger når vi kom i praksis her,” No water at the ward today”. Litt upraktisk på en fødeavdeling, men vi klarte oss nå fint uten også vi.

 

En annen årsak til at det ikke er mye å kaste etterpå er at kvinnene har med seg mye selv. De kommer inn, bærende på en balje full av kleder og en søplesekk. De følges inn i et avlukke, tett på nestemann, kun et forheng foran. Her står det en seng med en madrass, kvinnen legger søplesekken ned på madrassen, så et klede over den. Så legger hun seg ned. De fleste som har født vet at man ligger ikke akkurat helt stille så det tar ikke lange tiden før de ligger rett på plasten eller madrassen. Det blir ganske så klamt når avdelingen er som en badstue. Når det nærmer seg fødsel så finner vi fødesett og en sprøyte oxytocin. Fødesett er det ofte tomt for, da dykker vi ned i en såkalt steril bøtte med en haug av ymse instrumenter, tar det beste vi finner av arterieklemmer og saks, er dette tomt finner vi navlesnor klemme og en skalpell. Funker godt nok det. Vi har stått mye alene i fødsler her, men alternative er ofte en ufaglært eller uassistert. De få jordmødrene som er her er dyktige og jobber hard, men de har ikke sjans til å rekke over alle fødslene. På en nattevakt er det ikke uvanlig med 26 fødsler på 4-5 jordmødre. Da snakker vi hektisk. Etter fødsel så brukes kvinnes kleder til å vaske og tørke mor, barn og seng. Så legges det i baljen. Kort tid etter fødsel, kan være 30 min, en sjelden gang 2 timer, tar kvinnen med seg baljen inn på badet, der står hun på gulvet i en dusj og vasker alt som er brukt. Disse kvinnene er utrolige, de klager ikke. Etter en vask følges de til” recovery”, steget før barsel. Da tar de barnet i armen, baljen på hodet og går rakrygget inn i et rom med mange senger tett i tett, stort sett 2-3 kvinne pr seng. Klager ikke på det heller.

 

En annen ting jeg funderer litt over er at alle kvinner jeg har hatt i fødsel får den babyen til å sitte klistra på brystet, de fleste etter kort tid. Godt sugetak får de også. Nå vet jo ikke vi hva de har av eventuelle problemer senere, men ikke en kvinne har hatt problem etter fødsel ihvertfall. Man kan jo lure på hva som er så trøblete hjemme.  

 

Det er vanskelig å gjenfortelle alt vi har opplevd. Det har vært varmt, fryktelig varmt, mye inntrykk, mye vondt, noe sjokkerende, men mange gode lærerike opplevelser. Det har vært tvilling fødsler, sete fødsler, fotpresentasjon, dødfødsler, keisersnitt, placenta løsning, postpartum blødning, normale fødsler, bitte små som vi har resiscituert. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått forbi en seng hørt litt presselyder, titter inn og da er det enten rett før eller alt et hode som er på vei ut.

 

Jeg gikk forbi en dame som lå på gulvet, ser etter og da stikker det to små føtter ut der nede. Da ble min fødsel nr 50 en fotpresentasjon på en dame vi så vidt fikk opp i en seng. Med god veiledning fra en dyktig jordmor forløser jeg min første fotpresentasjon. Fantastisk adrenalin rush og en flott fødsel ble det.

 

Den lille jenta som vi fikk ut etter et keisersnitt pga placentaløsning, den eneste gangen et akuttsnitt, faktisk ble akuttsnitt, det var nok akkurat for både mor og barn. Fikk ut et barn uten puls, vi startet med HLR, vi var kun to, det er ikke et stort apparat som møter oss på asfyksi bordet her. Denne gangen trodde vi ikke det skulle gå, men etter noe som føltes som en evighet kom det barnegråt. For en fantastisk følelse. Vi klarte det, en sterk jente på 3200 tror jeg skal klare seg bra her videre også.

 

Jeg var veldig spent på hvilket læringsutbytte jeg ville få her nede i forholdt til om jeg hadde blitt i praksis hjemme. Jeg har lært masse og har blitt så mye tryggere på meg selv. Jeg har jeg måtte stole på at jeg tar rette valg. Det har gått veldig bra. Jeg har fått et grunnlag som jeg er sikker på kommer til å prege med som jordmor for alltid. Alle de flotte jordmødrene, deriblant mange utrolig dyktige mannlige jordmødre, alle de små jeg har tatt imot, alle de utrolig flotte sterke kvinnene, og deres pårørende eller guardian som vi sier her. De sitter ved kvinnens side så lenge det trengs, de sitter på gulvet (ikke et veldig koselig gulv), tålmodig og venter. Forsyner fødekvinnen med mat og drikke. De er redde og bekymret da de kan ha opplevd mye vondt selv rundt fødsler, her er det ikke en selvfølge at en fødsel går bra for verken mor eller barn. Smilet, lettelsen, takknemligheten og måten de holder oss i hånden når vi har tatt imot barnet og alt er bra med de begge kommer alltid til å huskes. 

 

Vi fikk med strikka ullluer fra Norge, høres utrolig ut, men de er veldig redde for hypotermia her. Hvert barn jeg har tatt imot har fått en lue. Forteller at de er strikket i Norge og det setter de veldig stor pris på. Så tusen takk til bestemor, tante Grethe og alle du fikk med deg å strikke, takk til Bodil og May for mange luer.

 

Nå sitter jeg på Zanzibar, en utrolig kontrast til alt fra ”maternity ward” på Queens Hospital. Oppholdet der gikk så fort og jeg tror ikke alt har blitt bearbeidet. Det kjennes litt trist å ha reist og være her nå, men samtidig godt å fortsatt kunne sitte i Afrika å tenke gjennom alt som har vært. Det er en del ting som trengs å bearbeides, tror jeg har fått gjort det, men det kommer nok til å bli rart å gå inn på en norsk fødestue. En ting jeg vet er at jeg skal tenke mer på alt vi forbruker og kaster av utstyr. Sette pris på alt vi har, sette pris på å jobbe i rene omgivelser. Kunne sende fødekvinnene til barsel avdeling hvor de har en seng for seg selv, dog må noen dele rom, men det føles ikke lenger så ille.

 

Vi er fantastisk heldige som kommer fra Norge og har de ressursene og et apparat som fanger oss opp om det skulle trenges.

 

Savnet vil være stort etter alle de flotte kvinnene, jordmødrene, fantastiske Malawi og alle opplevelsene.  

 

Ene siden av avd. Seng bak hver røde gardin.
Rett før forløsning. Vernebriller er et must. Vi har lommene fulle av hansker, doppler, blodtrykksapparat, såpe, håndsprit, jordmorstetoskop, mm.
Asfyksi bordet. Her ligger det stadig små pakket godt inn. Noen har hatt behov for start hjelp, a der ligger å venter på at mamma blir klar etter ks
Barsel

Akkurat resiscutert ei lita jente etter ks.
Reklamer

4 kommentarer om “Jordmor praksis i Malawi

  1. Hei!
    Så fint å lese bloggen din! Jeg kjenner så godt igjen beskrivelsene dine fra både Malawi og sykehuset. Jeg var jordmorstudent og senere jordmor i 2 år ved Bwaila maternity hospital i Lilongwe. Det er et offentlig fødesykehus med (da jeg dro) 18 000 fødsler i året. Vi hadde blant annet 2 par siamesiske tvillinger på 6 mnd. Det er jo noe jeg aldri kommer til å se igjen!! Spennende, lærerike og meningsfulle dager med mye glede, sorg og takknemlighet❤️. Hjertet mitt lengter tilbake hver eneste dag❤️. Nyt den siste tiden under Afrikas himmel🌟. Kristin Mohr Rykkje.

    Liker

    1. Åh, den var god å lese. Tror jeg trengte den. Kom på godt tidspunkt. Sitter på stranda med den flotteste stjerneklare himmelen. Tenker gjennom alt som har vært. Kan lett forstå du lengte tilbake. Dette blir noe som får en spesiell plass i hjertet.

      Liker

  2. Utrolig fint å lese om din praksis og dine refleksjoner fra Afrika.
    Det gir også meg noen ettertanker om hvor utrolig privilegert vi er som bor her i Norge på den mest ‘ gyldene gren’.
    Velkommen tilbake til oss i videre praksis i Drammen, Marianne.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s