» The Warm Heart of Africa»

 

Nå har det alt gått 4 uker siden vi kom til Malawi. Vi hadde hørt så mye godt om dette landet og de som bor her. Gleden var stor da vi endelig satte opp på flyet. Vi hadde en mellomlanding i Doha og fikk beskjed om uroligheter i Malawi, rundt og i den byen vi var på vei mot. Mye googling og telefoner til lærere, ambassade og  kontakter vi hadde fått i Malawi. Beskjedene var ulike, det som derimot lyste mot oss på nyhetssider var at flere var blitt drept pga en tro på at det fantes «bloodsucking Vampyres». Det ble en litt vel spennende start på vårt eventyr og det var jo da ikke aktuelt å dra med ungene ned til det. Vi hadde heldigvis noen dager på oss da vi skulle være  i Tanzania før vi fortsatte. Skolen satte igang et stort apparat for å få oss flyttet til et annet sted. I løpet av disse dagene endret situasjonen seg og det ble ryddet opp i.

 

Etter lange overveielser og samtaler så valgte vi å reise. Vi byttet hotell da det vi egentlig skulle ha lå i et utsatt området.

 

Jeg er så inderlig glad for at vi valgte å reise. Vi har ikke sett noe til uroligheter her nede og møtt et folk som er så åpne, varme og imøtekommende. Vi har tatt våre forhåndsregler med å ikke gå ute etter det er mørkt og vært forsiktige. Vi har ikke følt oss utrygge en eneste gang.

 

Malawi har i årtier blitt kalt «The warm Heart of Africa», Det står beskrevet at de møter alle med et smil og vennlig hei. Det stemmer så godt. For et folk, de har så lite og strever så hardt i hverdagen allikevel har de alltid et smil på lur og en vennlig kommentar. Vi har møtt mennesker gjennom praksis og i hverdagen her. Man må bare bli glad i de. De viser så godt at de setter stor pris på at vi er her. Et fargerikt folk. Vi kommer til å savne å gå rundt her sammen med flotte damer med store vanndunker/nett med mat/frukt på hodet og babyen på ryggen. Flotte farger på tøystykkene de knyter rundt seg. Hva sitter vi igjen med etter det oppholdet her? Fargene og smilene kommer til å være en del ab´v oss for alltid. De flotte trærne med lilla, røde og hvite blomster, de flotte små mursteins hyttene de lager, de har det så fint rundt seg. De som sitter langs veikanten å selger fargerik frukt, flotte, store trær med blomster, de flotte fargerike, rakryggede kvinnene, mennene på sykler med kjempe lass med kvist/potetsekker/etc, barna som danser seg hjem fra skolen, hvor langt de går vet vi ikke, det er mange km tur/retur for de aller fleste. De smiler,vinker og vil prate når vi går forbi.  Har jeg nevt at det er fargerikt her….Kan ikke få sagt det nok. Samtidig er det trist og vondt å se hvordan de strever og hvor fattige altfor mange er. Vi vil så gjerne gjøre noe for så mange, men det går jo ikke. Litt kan vi gjøre, det hjelper kanskje ikke i lengden, men den hoppende glade 5 åringen og de store øynene på lillesøster på ca 1-2 år når vi kom med mat, kjeks og drikke til de, kommer vi ikke til å glemme. De sitter hver dag i støv haugen sammen med mamma som selger ulike ting. De små svarte hendene som strakte seg mot pizza restene vi hadde med en ettermiddag. Den dagen vi hadde med kinder egg, var han helt over seg av glede. Fotball gutta i gata som Tobias har spilt med fikk fotball av oss, den er alt godt slitt. Barna har gitt bort sko til noen som går uten og delt ut fotball drakter.Vi kan ihvertfall gjøre litt for noen. Håper og tror ungene også kommer til å huske og sette litt mer pris på hva vi har hjemme. Hvor heldige vi er.

 

Malawi, du kommer alltid til å være i hjertene våre, vi vil ta med oss alt vi har opplevd her. Vi kommer tilbake.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s